Category Archives: Uncategorized

Vi har flyttet

I april flyttet vi til Ringsaker, nærmere bestemt Brumunddal

Her kan vi boltre oss på 12 mål, og hundene har endelig fått løpegård. Ny hundegård er under bygging. Nå kan vi trene barmark fra døra, og kan hende får vi til å lage oss en tilførselsløype opp til sledeløypa – uansett er det kort vei å kjøre bil.

Før løpegården kom opp. Bolighuset i bakgrunnen. Gamlestua og låven nærmest.

Hundelivets triste side

I dag måtte vi ta farvel med Mir. Hun har skrantet i det siste, og hadde en form for nevrologisk anfall med kramper i påsken. De siste dagene ville hun ikke spise, og gnisten i blikket forsvant. Vi hadde håpet å ha henne i flere år fremover, og ikke minst oppleve vårt nye bosted der vi kommer til å få laget en stor løpegård. Men sånn ble det ikke.

Mir har vært en god trekkhund, et skikkelig arbeidsjern og rask. En tvers igjennom grei hund. Vi kommer til å savne henne.

Å ha flere hunder innebærer nødvendigvis at man oftere må ta farvel med firbente venner, og når dagen kommer er det alltid like trist. Det føles tomt her, selv med 12 andre pelskledte venner som fungerer som pelsterapi.

Takk for laget, Mir.

April 2021

April 2021
September 2020

Ingen valper 2021

Det blir ingen valper hos oss i 2021, da vi er på flyttefot.

Vi planlegger derimot valpekull i 2022. Om Moira fortsetter sin gode utvikling som trekkhund, vil vi ha et kull på henne. Moira liker fart og viser gode takter i led. Hun beveger seg bra, jobber godt og har godt gemytt. Vennlig mot både folk og hunder.

Nytt flokkmedlem

Møt Sheza Classic Phoenix! Oppdretter har gitt henne kallenavn Dahlia. Sålangt en eksemplarisk valp. Akkurat passe rampete, og passer dermed perfekt i Piperbakkengjengen.
Litt morsomt – bak i stamtavla hennes finnes halvbror av Coco (Dante), og søster av Nala . Ellers er det mye finske linjer. Dette blir spennende

Seks uker gammel.

På slede

Snøen kom litt sent i år, og nå er sledeføret regnet vekk. Men noen fine turer har vi fått – og det er spådd snø i romjula, så vi får bare smøre oss med tålmodighet.

Sesongen 20/21- noen tanker og mange bilder

Treninga går foreløpig etter planen, og gjengen er i god form. Hva sesongen bringer er litt usikkert, da endret arbeidsgiver (Tone) og arbeidssted (Runar) vil medføre flytting. Så da får vi se hvor mye tid vi har til å kjøre løp i helgene, og ikke minst -til å trene nok til å ha et konkurransedyktig spann. Hundene må ut, så trening blir det, men lengden på treningene er spørsmålet.

Og så er det korona-spøkelset da. Blir det arrangert løp, og i såfall, i hvilken form?

Se hva som skjer-Det er vel mottoet her om dagen! Et par ting er sikkert- treningsturer blir det. Og moro skal vi ha det. Spennende tider!

Et par samlinger har det blitt tid til. NSHK høstsamling, samt NSHK lokallag Hamar.

Noen av hundene på oppstallingswire Osdalen

Det har såvisst ikke bare vært sol denne høsten! Det har vært rekordmengder nedbør, og relativt høy temperatur for sesongen å være. Vi har ikke utviklet svømmehud mellom tærne – ennå! 🙂 Men fortsetter det på denne måten, ja så er det vel svømmeknappen neste!

Oktober, Sirikjerke (Drammen)

Et par treningsturer i minusgrader kan vi også skilte med, samt en på potesnø.

Osdalen, Oktober
Fra området vi trener mest i, her er vi oppe ved Nordvannet
Zuma og Irri i led. Skjerva, Oktober

Sesongen er i gang!

Zarya 2013-2020

I juli måtte vi ta farvel med Zarya/Liten. Liten var en flott hund på alle måter.

Foto E.I.W

I 2016 fikk Zarya glaukom på venstre øye, og måtte fjerne det (øyeballen ble fjernet, hornhinne inntakt). Siden den gang har vi behandlet høyre øye for å holde det i sjakk. Dette innebar drypping med en cocktail ulike øyedråper tre ganger om dagen; oftere ved trykkøkning. Fire ganger har hun hatt høyt trykk og vært midlertidig blind. Tre ganger gikk det bra. Denne gangen kom synet ikke tilbake, og vi bestemte oss for at nok er nok. Noen hunder klarer seg fint som blinde, men Zarya ble redd og inneslutta, kræsjet i ting og ville helst ikke bevege seg. Vi bestemte derfor at nok er nok. Etter fire år med nitidig behandling for å holde øyet i sjakk gikk det ikke lenger.

En stor hundepersonlighet er borte. Sofaen er tom. Ingen tigger kinakål lenger.

Opprinnelig to blå øyne

Nye flokkmedlemmer

Nay-La-Chee`s Panderosa Erdiani og Timir flyttet inn i juni. To trygge, fine valper fra Rikke Bergendahl. De har en spennende stamtavle, og vi har tro på at dette blir gode trekkhunder etterhvert.

Jovisst passer siberian fra brukslinjer som turhunder!

Sitter ute i hundegården og har akkurat lest nok et innlegg på facebook om folk som er på jakt etter en siberian husky som turkamerat, men ikke fra brukslinjer. På en eller annen måte har det oppstått en «sannhet» om at hunder fra brukslinjer ikke kan brukes som tur/familiehunder. Det er veldig synd.

En siberian duger til det meste 🙂

Siberian husky er en polar trekkhundrase, med aner fra sibir. Den er avlet frem som trekkhund, og etter mange århundrer (tusener) har vi fått den rasen vi har i dag, med de egenskapene den har. Etterhvert har avl av siberian husky utviklet seg i ulike retninger, og ikke alle tar hensyn til rasens historie som trekkhund.

Selv om målet ikke er å drive med hundekjøring og spannkjøring, og man bare skal ha en hund, ønsker de fleste som skaffer seg en siberian husky som regel en turkamerat til bruk på skitur og til fots. Dermed er det jo moro med en hund som som trekker. Jeg har møtt hundeeiere som har vært skuffet over at hunden ikke jobber så godt, og ofte har disse hundene ikke foreldredyr som er valgt ut etter bruksegenskaper. Evnen og viljen til å trekke er en del av det vi putter sammen i begrepet «bruksegenskaper». Andre ting en ser etter er gemytt, god av-knapp (gode trekkhunder hviler når de kan), funksjonelt eksteriør, osv (les mer her). Uten fokus på dette, er sannsynligheten for å få frem gode trekkhunder ikke like høy. Derfor – om man ønsker en hund med vilje og ønske om å trekke på tur, er det lurt å velge hund fra oppdretter som tar hensyn til bruksegenskapene, selv om man ikke har noen planer om løpskjøring selv. Det må nevnes at det å jobbe alene foran sykkel og ski ikke faller naturlig for alle siberians, og at noen faktisk må læres opp til at det funker fint å jobbe alene. Men mangler de «trekkhode» får man en vanskelig jobb.

Det er ikke sånn at hunder med gode bruksegenskaper fungerer dårligere som tur- og familiehunder enn hunder som ikke avles med tanke på bruk. Eller for å si det på en annen måte: Det er ingen motsetning mellom å være avlet for det en siberian husky skal være, nemlig en polar trekkhund, og det å fungere som familie og turhund. Noen individuelle forskjeller kan det være, her har vi et par hunder som har for høyt energinivå til at de ville passet bra i en småbarnsfamilie, mens vi har andre som er veldig rolige. Men i selen har vi ikke sett noen store forskjeller på disse. Uansett linje og avlsmål, så er siberian husky en hund som trenger fysisk mosjon. Og de fleste har sterkt jaktinstinkt og kan ikke gå løse.

Kan hende kommer noe av misforståelsen av den forskjellen man kan se på forskjeller mellom brukslinjer og utstillingslinjer av typiske brukshundraser (som schäferhund). Men her snakker vi om andre egenskaper enn det vi gjør for trekkhunder, og det er lite sammenlignbart.

For en aktiv eier/familie er rasen en flott turkamerat, og veldig mange starter med rasen på den måten. Den største faren er at man blir hekta av basillen og ender opp med flere 🙂

Sånn kan det gå!