Jovisst passer siberian fra brukslinjer som turhunder!

Sitter ute i hundegården og har akkurat lest nok et innlegg på facebook om folk som er på jakt etter en siberian husky som turkamerat, men ikke fra brukslinjer. På en eller annen måte har det oppstått en «sannhet» om at hunder fra brukslinjer ikke kan brukes som tur/familiehunder. Det er veldig synd.

En siberian duger til det meste 🙂

Siberian husky er en polar trekkhundrase, med aner fra sibir. Den er avlet frem som trekkhund, og etter mange århundrer (tusener) har vi fått den rasen vi har i dag, med de egenskapene den har. Etterhvert har avl av siberian husky utviklet seg i ulike retninger, og ikke alle tar hensyn til rasens historie som trekkhund.

Selv om målet ikke er å drive med hundekjøring og spannkjøring, og man bare skal ha en hund, ønsker de fleste som skaffer seg en siberian husky som regel en turkamerat til bruk på skitur og til fots. Dermed er det jo moro med en hund som som trekker. Jeg har møtt hundeeiere som har vært skuffet over at hunden ikke jobber så godt, og ofte har disse hundene ikke foreldredyr som er valgt ut etter bruksegenskaper. Evnen og viljen til å trekke er en del av det vi putter sammen i begrepet «bruksegenskaper». Andre ting en ser etter er gemytt, god av-knapp (gode trekkhunder hviler når de kan), funksjonelt eksteriør, osv (les mer her). Uten fokus på dette, er sannsynligheten for å få frem gode trekkhunder ikke like høy. Derfor – om man ønsker en hund med vilje og ønske om å trekke på tur, er det lurt å velge hund fra oppdretter som tar hensyn til bruksegenskapene, selv om man ikke har noen planer om løpskjøring selv. Det må nevnes at det å jobbe alene foran sykkel og ski ikke faller naturlig for alle siberians, og at noen faktisk må læres opp til at det funker fint å jobbe alene. Men mangler de «trekkhode» får man en vanskelig jobb.

Det er ikke sånn at hunder med gode bruksegenskaper fungerer dårligere som tur- og familiehunder enn hunder som ikke avles med tanke på bruk. Eller for å si det på en annen måte: Det er ingen motsetning mellom å være avlet for det en siberian husky skal være, nemlig en polar trekkhund, og det å fungere som familie og turhund. Noen individuelle forskjeller kan det være, her har vi et par hunder som har for høyt energinivå til at de ville passet bra i en småbarnsfamilie, mens vi har andre som er veldig rolige. Men i selen har vi ikke sett noen store forskjeller på disse. Uansett linje og avlsmål, så er siberian husky en hund som trenger fysisk mosjon. Og de fleste har sterkt jaktinstinkt og kan ikke gå løse.

Kan hende kommer noe av misforståelsen av den forskjellen man kan se på forskjeller mellom brukslinjer og utstillingslinjer av typiske brukshundraser (som schäferhund). Men her snakker vi om andre egenskaper enn det vi gjør for trekkhunder, og det er lite sammenlignbart.

For en aktiv eier/familie er rasen en flott turkamerat, og veldig mange starter med rasen på den måten. Den største faren er at man blir hekta av basillen og ender opp med flere 🙂

Sånn kan det gå!


Zima 2010-2020

Zima ble akutt syk mandag kveld, og veterinæren mistenkte livmorbetennelse. Da Zima ble hasteoperert sent på kvelden fant de ikke bare en betent livmor, men også flere forandringer i buken og en misfarget lever. Det var derfor ingenting å gjøre.

Zima var en flott hund på mange måter. Hun hadde veldig godt gemytt og var en trivelig hund. Hun var også lederhund i spannet, og en stødig flokkleder. Zima ordnet opp, og det på en avvæpnende og god måte som alle hundene respekterte. Hun var aldri brå eller voldsom, og viste et fantastisk kroppspråk, som var veldig fascinerende å se på. Vi hadde håpet å ha Zima her i mange år til, hun ble bare ti år (f. 20.4.10). Hun vil bli savnet av både to og firbeinte her.

Zima og Ceti på barneløp
Zima. Foto Anne Guri Moum
Zima og Mir, to søstre som ikke er søstre- men som er vokst opp sammen

Sesongen så langt

Joda, førjulsvinteren var super, men så… Mildvær og regn, harde spor og dermed ikke optimale treningsforhold. I tillegg har det vært mye skogsdrift så treningsmulighetene på slede har vært litt begrensa. Likevel, vi har fått kjørt slede siden november.

Zuma og Irri i led

Cali og Zuma har vist seg å gå bra i front, det er jo moro. Irri er god læremester som vanlig.

Irri og Cali i led
Sledetur i regnvær i februar

Moira (11 mnd) er under innkjøring. Hun er ivrig og fremoverretta, og har gått noen turer foran.

Læremester Zima og Moira
Kul hund!

Denne sesongen har vi ikke hatt store ambisjoner, men vi har likevel deltatt i tre løp, Nyttårsløpet, Hamar hundekjørerfestival samt NSHK vintersamling (se resultatsiden for resultater). Zuma og Cali fikk sin tredje førstepremie på trekkhundprøve og er nå kvalifisert for Norsk trekkhund- championat. Sipiri mangler en førstepremie og utstillingsresultat før han er kvalifisert for NTCH-tittelen, men det kommer med tiden

Nyttårsløpet 22 km. Libby og Lyra i led. Foto Per Sverre Simonsen
NSHK vintersamling 2020, 2 x 30 km. Libby og Lyra i led Foto Viggo Jørgensen

Ain har vært uheldig denne sesongen Det startet med et ublidt møte med et annet spann i løypa, som endte opp med seks sting i øret og treningspause. Etter noen uker i trening fikk han problem med skulder, enten pga at han tråkket ned i et hull, eller pga harde spor. Men han er tilbake i selen nå 🙂

Ain og Libby i led på Hamar hundekjørerfestival 2 x 35 km. Foto Per Sverre Simonsen

Det har blitt noen turer til Osdalen også.

Treningstur i Osdalen, februar

Fin førjulsvinter

Vinteren kom tidlig i år! Vi har hatt mange fine sledeturer allerede 🙂

Osdalen
Osdalen
Hadeland
Desember – sol og sledeføre! Hadeland

Sommer 2019 – og livets gang

Så er det august og sesongen er i gang. Det har vært en innholdsrik sommer på godt og vondt.

I juni fikk vi et nytt flokkmedlem, Moira. Hun er en veldig trygg og grei valp, og tar det meste på strak labb. Det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg. Miljøtrening og sosialisering har vært noe vi har brukt en del tid på i sommer- innsatsen man legger inn i valpetiden er viktig for hundens liv. Og så er det veldig gøy da 🙂

Får være med på treningstur, som passasjer -og får løpe løs i pausene

Nova har flyttet. Hun trivdes ikke så godt i flokken her, og har det nå som plommen i egget som enehund og turhund. Vi synes det var leit å innse at hun ville få det bedre hos noen andre, men hundens beste er det viktigste. Vi får heldigvis jevnlig oppdateringer fra hennes nye eiere 🙂

Nova på sommeferie i Danmark (foto: Julie Jacobi Jonstrup)

I juli var vi på utstilling på Vålerbanen. Zuma og Zima deltok. Zima endte opp med BIR veteran, BIM, og BIG 4 veteran. Hun tok dermed med seg sitt første Cert! Zuma ble 2.btk med CK og Res.cert. Zumas bror, Everest, ble BIR med Cert. Bror Chase fikk exc. Det er jo moro at det gikk så bra med avkommene etter Bock og Ceti! 🙂

Tenner er ikke til å spøke med! Zima var ikke helt seg selv, maste og urolig, og hadde synlig blinkhinne til tider. Vi dro til veterinær men fant ikke noe. Så da dro vi til Rendalen. Der ble ting plutselig værre , og vi så at her er noe veldig feil. Over natta fikk hun en stor kul på kinnet og ved øyet. Hastetime hos veterinær viste at en rotspiss hadde brukket og havnet i bihulene med påfølgende betennelser og byll bak øyet og ut på kinnet. Det er dramatisk, og kan faktisk være livstruende… I skrivende stund er Zima seg selv igjen, men ikke helt kvitt betennelsen og går fortsatt på antibiotika. Ny oppfølging neste uke. Vi krysser fingre!

Dagen etter veterinærbesøket har kulen på kinnet blitt mindre. Formen er stadig bedre.

I ferien har vi har vært både hjemme og på hytta. På hytta jobber vi med å få på plass hundegård, siden hundene våre ikke trives på kjetting. Hundene har talt! Vi var også en tur i Rendalen, og på Finnskogen (i forbindelse med hundeutstllingen på Vålerbanen). Det er hyggelig å være på tur med andre hundefolk 🙂

Rendalen. Moira på oppstallingsline. Null stress!
I blomsterenga på hytta
Treningstur med gjester

I starten av august tok vi farvel med snille, fine Dolly. Hun var gammel og sliten i kroppen nå og fikk slippe mens hun fortsatt var ved godt mot selv om hun på slutten begynte å skrante litt. Vi er takknemlige for å ha hatt en så fin hund på alle måter, og kommer til å savne henne. Vi har tre avkom og to barnebarn etter henne her, og hun har betydd mye for spannet vårt både selv og via sine etterkommere. Men ikke minst – hun var en hund med et godt gemytt, og dronninga i flokken.

NSHK spesialutstilling 2019

Vi stilte tre hunder, Zuma, Cali og Bock.

Zuma fikk Exc.uk, 1.ukk, Cali Exc.bk med gode kritikker. Bock var helt ute av pels og viste ikke gode bevegelser i ringen i dag, så han fikk nøye seg med good.

Cali. Foto Anne Guri Moum

Zuma. Foto Anita Engebakken-Fjell

I tillegg deltok Bock i avlsklasse med fire av sine avkom fra to kombinasjoner (Zuma, Akke, Hachi og Larix, hannhundene etter Grynet og Zuma etter Ceti), der han og avkom fikk god kritikk, med HP. Det er vi strålende fornøyd med. På denne utstillinga deltok hele 8 av hans avkom.

Alt i alt – en fin dag ?

I avsklassen. Foto Anita Engebakken-Fjell
Rosetter 🙂

Oppsummering av sesongen

Vi deltok i tre løp. Rørosløpet er omtalt i et tidligere innlegg. Her deltok vi i 8 spann (resultat: 1/3 og beste tid med siberian husky).

Lederhund Irri ble satt ut av spill en periode og dermed stod vi uten hovedlederen de resterende konkurransene. I hennes fravær steppet Lyra opp og tok hennes plass under både Vintersamlinga og Vikerfjell, og gjorde en utmerket jobb. Disse to løpene gav oss imidlertid noen utfordringer.

I løpet av natten etter kjørermøtet og første løpsdag på vintersamlingen, hadde både løype og merking blitt brøytet bort, og lang historie kort – vi endte med en feilkjøring nedover det vi trodde var løypa, men som viste seg å være en bratt skrent. Alt gikk bra med hunder, slede og kjører, men vi ble stående nederst i skrenten i godt over en halvtime før vi fikk karret oss opp og fullført. Hundene gikk bra, og matmor er fornøyd med deres innsats. Dag 2 ble det ingen feilkjøring ned skrent, men nå var det andre spann i løypa som hindret oss litt. Jaja, en annen gang kan det være omvendt. Hundene gikk igjen bra. Vi kjørte tispann, og det var kun to i klassen (resultat 1/2).

NSHK vintersmaling. Foto Anneli Dullum
Nedi der står spannet vårt og på toppen står Cecilie H.I og holder igjen sine for å ikke havne nedi der hun også.

På Vikerfjell deltok vi i 8-spann 30 km. Mange head on passeringer, faktisk 18 stykker, som for vår del gikk bra. En god erfaring for Zuma og Cali. Sipiri har vært litt usikker ved head on passeringer, så han fikk stå igjen siden jeg forventet mange head on passeringer. Men foran oss i løypa var det en del kluss, og vi ble stående en del og vente mens det ble nøstet opp i linesurr. På den positive siden rakk vi slå av en prat med flere kjente, og avtalte båltur helgen etter. Og som vanlig, vikerfjell er et veldig trivelig løp (resultat: 3/4).

I mål på Vikerfjell

Mange flotte treningsturer har vi hatt, og vi føler oss privilegert som faktisk har muligheten til å drive med dette. Heldige oss 🙂

Vi utnyttet sledeføret så lenge det var mulig. 23.4 ble siste sledetur for denne gang

Sofahusky

Kan å ta livet med ro også:)

Sesongen er i gang!

Med tre unghunder på spannet i år, hvorav den ene først ble 18 mnd i slutten av januar, er fokuset å gi disse en god start som trekkhunder. Og å ha det gøy!

Det har blitt mange fine treningsturer, og sålangt et løp, Rørosløpet. På spannet gikk Irri, Libby, Zuma, Umi, Cali, Ain, Bock og Sipiri. Lyra og Mir gikk på spannet til Cecilie H. Isaksen. Spannet gikk bra, god fart og godt driv i alle. (1/3)

Rørosløpet 2019

Ellers er vi jo litt stolte av tjukke slekta som løp inn til VM gull i VM i mellomdistanse. Fire av Bock sine avkom gikk på vinnerspannet. Gratulerer til kjører Nina Finstad og oppdretter Malin Sundin! Gratulerer også til Jessica som eier Hachi, bakerst t.v på bildet.

Unghundene har gått i trening siden i høst, og viser lovende takter alle tre. Den som kanskje har overraskest mest, og da positivt, er Cali. Jammen er det guts og arbeidsvilje i henne! Skinnet bedrar- den søteste av dem alle, og ganske så ivrig 🙂

Zima og Cali i led
Zuma i led med Irri, 13-spann.
mange flotte turer har det blitt, men med væromslag og to uker med mildvær ser det jo litt trist ut for vinteren. Vi krysser fingre for kuldegrader og mer snø snart!

Høsttreninga er i gang

I disse Facebook og Instagram-tider er det ikke så ofte bloggen oppdateres.  Men- høsttreninga er godt i gang. Vi har i år 13 hunder pluss en pensjonist og trener som regel et 12-spann vogn,  pluss et to-spann kickbike.  Høsten tyvstartet vi litt med en fin tur til Rendalen i slutten av juli, fulgt av turer til Hardangervidda, Finnskogen x 2 og Luksefjell. Fremover blir det flere turer, i tillegg til treningsturene hjemme. Vi gleder oss.  Hva sesongen bringer får vi se på, gjengen er tatt ut til landslaget neste sesong også, så da får vi se 🙂

Her er et utvalg bilder.

 

Alle 14. I overkant foran Trollvogna…

Hardangervidda

Litt av Piperbakkengjengen på oppstalling, resten utenfor bildet

 

Finnskogen

Finnskogen

 

Luksefjell

Med lånt atv

 

Rendalen