Zima ble akutt syk mandag kveld, og veterinæren mistenkte livmorbetennelse. Da Zima ble hasteoperert sent på kvelden fant de ikke bare en betent livmor, men også flere forandringer i buken og en misfarget lever. Det var derfor ingenting å gjøre.

Zima var en flott hund på mange måter. Hun hadde veldig godt gemytt og var en trivelig hund. Hun var også lederhund i spannet, og en stødig flokkleder. Zima ordnet opp, og det på en avvæpnende og god måte som alle hundene respekterte. Hun var aldri brå eller voldsom, og viste et fantastisk kroppspråk, som var veldig fascinerende å se på. Vi hadde håpet å ha Zima her i mange år til, hun ble bare ti år (f. 20.4.10). Hun vil bli savnet av både to og firbeinte her.

Joda, førjulsvinteren var super, men så… Mildvær og regn, harde spor og dermed ikke optimale treningsforhold. I tillegg har det vært mye skogsdrift så treningsmulighetene på slede har vært litt begrensa. Likevel, vi har fått kjørt slede siden november.

Cali og Zuma har vist seg å gå bra i front, det er jo moro. Irri er god læremester som vanlig.

Moira (11 mnd) er under innkjøring. Hun er ivrig og fremoverretta, og har gått noen turer foran.

Denne sesongen har vi ikke hatt store ambisjoner, men vi har likevel deltatt i tre løp, Nyttårsløpet, Hamar hundekjørerfestival samt NSHK vintersamling (se resultatsiden for resultater). Zuma og Cali fikk sin tredje førstepremie på trekkhundprøve og er nå kvalifisert for Norsk trekkhund- championat. Sipiri mangler en førstepremie og utstillingsresultat før han er kvalifisert for NTCH-tittelen, men det kommer med tiden

Ain har vært uheldig denne sesongen Det startet med et ublidt møte med et annet spann i løypa, som endte opp med seks sting i øret og treningspause. Etter noen uker i trening fikk han problem med skulder, enten pga at han tråkket ned i et hull, eller pga harde spor. Men han er tilbake i selen nå 🙂

Det har blitt noen turer til Osdalen også.

Vinteren kom tidlig i år! Vi har hatt mange fine sledeturer allerede 🙂

Så er det august og sesongen er i gang. Det har vært en innholdsrik sommer på godt og vondt.

I juni fikk vi et nytt flokkmedlem, Moira. Hun er en veldig trygg og grei valp, og tar det meste på strak labb. Det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg. Miljøtrening og sosialisering har vært noe vi har brukt en del tid på i sommer- innsatsen man legger inn i valpetiden er viktig for hundens liv. Og så er det veldig gøy da 🙂

Nova har flyttet. Hun trivdes ikke så godt i flokken her, og har det nå som plommen i egget som enehund og turhund. Vi synes det var leit å innse at hun ville få det bedre hos noen andre, men hundens beste er det viktigste. Vi får heldigvis jevnlig oppdateringer fra hennes nye eiere 🙂

I juli var vi på utstilling på Vålerbanen. Zuma og Zima deltok. Zima endte opp med BIR veteran, BIM, og BIG 4 veteran. Hun tok dermed med seg sitt første Cert! Zuma ble 2.btk med CK og Res.cert. Zumas bror, Everest, ble BIR med Cert. Bror Chase fikk exc. Det er jo moro at det gikk så bra med avkommene etter Bock og Ceti! 🙂

Tenner er ikke til å spøke med! Zima var ikke helt seg selv, maste og urolig, og hadde synlig blinkhinne til tider. Vi dro til veterinær men fant ikke noe. Så da dro vi til Rendalen. Der ble ting plutselig værre , og vi så at her er noe veldig feil. Over natta fikk hun en stor kul på kinnet og ved øyet. Hastetime hos veterinær viste at en rotspiss hadde brukket og havnet i bihulene med påfølgende betennelser og byll bak øyet og ut på kinnet. Det er dramatisk, og kan faktisk være livstruende… I skrivende stund er Zima seg selv igjen, men ikke helt kvitt betennelsen og går fortsatt på antibiotika. Ny oppfølging neste uke. Vi krysser fingre!

I ferien har vi har vært både hjemme og på hytta. På hytta jobber vi med å få på plass hundegård, siden hundene våre ikke trives på kjetting. Hundene har talt! Vi var også en tur i Rendalen, og på Finnskogen (i forbindelse med hundeutstllingen på Vålerbanen). Det er hyggelig å være på tur med andre hundefolk 🙂

I starten av august tok vi farvel med snille, fine Dolly. Hun var gammel og sliten i kroppen nå og fikk slippe mens hun fortsatt var ved godt mot selv om hun på slutten begynte å skrante litt. Vi er takknemlige for å ha hatt en så fin hund på alle måter, og kommer til å savne henne. Vi har tre avkom og to barnebarn etter henne her, og hun har betydd mye for spannet vårt både selv og via sine etterkommere. Men ikke minst – hun var en hund med et godt gemytt, og dronninga i flokken.

Vi stilte tre hunder, Zuma, Cali og Bock.

Zuma fikk Exc.uk, 1.ukk, Cali Exc.bk med gode kritikker. Bock var helt ute av pels og viste ikke gode bevegelser i ringen i dag, så han fikk nøye seg med good.

I tillegg deltok Bock i avlsklasse med fire av sine avkom fra to kombinasjoner (Zuma, Akke, Hachi og Larix, hannhundene etter Grynet og Zuma etter Ceti), der han og avkom fikk god kritikk, med HP. Det er vi strålende fornøyd med. På denne utstillinga deltok hele 8 av hans avkom.

Alt i alt – en fin dag ?

Vi deltok i tre løp. Rørosløpet er omtalt i et tidligere innlegg. Her deltok vi i 8 spann (resultat: 1/3 og beste tid med siberian husky).

Lederhund Irri ble satt ut av spill en periode og dermed stod vi uten hovedlederen de resterende konkurransene. I hennes fravær steppet Lyra opp og tok hennes plass under både Vintersamlinga og Vikerfjell, og gjorde en utmerket jobb. Disse to løpene gav oss imidlertid noen utfordringer.

I løpet av natten etter kjørermøtet og første løpsdag på vintersamlingen, hadde både løype og merking blitt brøytet bort, og lang historie kort – vi endte med en feilkjøring nedover det vi trodde var løypa, men som viste seg å være en bratt skrent. Alt gikk bra med hunder, slede og kjører, men vi ble stående nederst i skrenten i godt over en halvtime før vi fikk karret oss opp og fullført. Hundene gikk bra, og matmor er fornøyd med deres innsats. Dag 2 ble det ingen feilkjøring ned skrent, men nå var det andre spann i løypa som hindret oss litt. Jaja, en annen gang kan det være omvendt. Hundene gikk igjen bra. Vi kjørte tispann, og det var kun to i klassen (resultat 1/2).

På Vikerfjell deltok vi i 8-spann 30 km. Mange head on passeringer, faktisk 18 stykker, som for vår del gikk bra. En god erfaring for Zuma og Cali. Sipiri har vært litt usikker ved head on passeringer, så han fikk stå igjen siden jeg forventet mange head on passeringer. Men foran oss i løypa var det en del kluss, og vi ble stående en del og vente mens det ble nøstet opp i linesurr. På den positive siden rakk vi slå av en prat med flere kjente, og avtalte båltur helgen etter. Og som vanlig, vikerfjell er et veldig trivelig løp (resultat: 3/4).

Mange flotte treningsturer har vi hatt, og vi føler oss privilegert som faktisk har muligheten til å drive med dette. Heldige oss 🙂

Vi utnyttet sledeføret så lenge det var mulig. 23.4 ble siste sledetur for denne gang

Kan å ta livet med ro også:)

Med tre unghunder på spannet i år, hvorav den ene først ble 18 mnd i slutten av januar, er fokuset å gi disse en god start som trekkhunder. Og å ha det gøy!

Det har blitt mange fine treningsturer, og sålangt et løp, Rørosløpet. På spannet gikk Irri, Libby, Zuma, Umi, Cali, Ain, Bock og Sipiri. Lyra og Mir gikk på spannet til Cecilie H. Isaksen. Spannet gikk bra, god fart og godt driv i alle. (1/3)

Ellers er vi jo litt stolte av tjukke slekta som løp inn til VM gull i VM i mellomdistanse. Fire av Bock sine avkom gikk på vinnerspannet. Gratulerer til kjører Nina Finstad og oppdretter Malin Sundin! Gratulerer også til Jessica som eier Hachi, bakerst t.v på bildet.

Unghundene har gått i trening siden i høst, og viser lovende takter alle tre. Den som kanskje har overraskest mest, og da positivt, er Cali. Jammen er det guts og arbeidsvilje i henne! Skinnet bedrar- den søteste av dem alle, og ganske så ivrig 🙂

I disse Facebook og Instagram-tider er det ikke så ofte bloggen oppdateres.  Men- høsttreninga er godt i gang. Vi har i år 13 hunder pluss en pensjonist og trener som regel et 12-spann vogn,  pluss et to-spann kickbike.  Høsten tyvstartet vi litt med en fin tur til Rendalen i slutten av juli, fulgt av turer til Hardangervidda, Finnskogen x 2 og Luksefjell. Fremover blir det flere turer, i tillegg til treningsturene hjemme. Vi gleder oss.  Hva sesongen bringer får vi se på, gjengen er tatt ut til landslaget neste sesong også, så da får vi se 🙂

Her er et utvalg bilder.

 

 

Finnskogen

 

Luksefjell

 

Rendalen

Utrolig kjedelig å være polarhund i år.  Temperaturen har jevnt over vært for høy til trekk-trening, og andre former for aktivisering måtte taes i bruk.  Det har blitt mange kanoturer, ofte ut til øyer hvor hundene har løpt løse (vi sjekket for fugl på reir først) og fotturer.  Men det har vært mange rolige dager, der det har vært for varmt til å gjøre noe som helst…annet enn å løpe litt i hagen. Matmor er glad i å knipse bilder, så her er et knippe bilder fra sommeren 2018.

Vi ser frem til en kjøligere årstid.