August er her, temperaturene har sålangt vært huskyvennlige, og vi er godt i gang med treninga. I år har vi litt usikre på hvor mange hunder vi faktisk har å kjøre med til vinteren, men så langt er alle 12 med på treninga. Vi regner dog ikke med å bruke de  tre eldste på løp, men vi får se an deres form utover høsten.  Så da får vi ta sesongen litt som den kommer- men en treningsplan har vi .

Nala har hatt en runde med sinkmangelsår, men er på bedringens vei. Denne gangen måtte vi opp i en dose på 150 mg sink hver dag. Det er mye! Men det ser ut til at hun stod han av denne gangen også. Det er to-tre år siden sist utbrudd, og det varte i flere måneder. Vi har byttet tørrfôr til henne etter tips fra huskyeiere i utlandet og gir henne mer fisk. Kanskje det også har hjulpet? Hun er nå 12 år år og 8 månder, og begynner å merke alderen. Hørselen er ikke bare selektivt dårlig nå. Men hun er i godt humør og, bortsett fra sinkmangeldermatosen, frisk. Nala er sterilisert (pga livmorbetennelse), og aldri brukt i avl.

Huskyene er allsidige hunder, og trives med å være med på mye forskjellig. Spesielt om sommeren er også målet at de får vært med på en del. Men det er lite som slår det å være ute  å løpe med flokken foran vogn/slede.. Nå i disse dager  er det spesielt godt å se Zarya i selen, glad og ivrig, for i mai så det jo litt mørkt ut.

God treningshøst!

Det har nå gått 8 uker siden Zarya ble blind på det ene øyet pga glaukom. Øyet ble fjernet, men hun beholdt hornhinna, og det ble satt inn en silikonball bak denne, så det ser fortsatt ut som om hun har et øye. Hornhinna har normal funksjon. I går var vi på siste kontroll, og skjermen kan nå fases ut. Og ikke minst, Zarya kan være med å trene igjen!  Hun er satt på livslang behandling (øyedråper 2 x daglig) for å  forsøke å unngå at hun får for høyt trykk på det andre, seende øyet også.

Zarya har vært utrolig grei og taklet dette veldig bra. Vi er veldig glade for at vi endte opp med å velge operasjon.

Urban husky i Holmsbu en julidag

Fine dager til fjells med tid til både trening, padling og sløving i sola.

Vi har kjøpt kano i sommer! Joda, Kajakk er kulere og alt det der, men det er bedre plass til et par hunder eller kanskje tre, i en kano 🙂

Libby på kanotur

I  dag kom endelig bekreftelsen på at Umi har oppnådd tittelen Norsk Trekkhundchampion NTCH. Med det har vår første egenoppdrettede hunden fått denne tittelen. Hurra!

Vi tar noen uker fri fra spanntrening og aktiviserer oss på andre vis.

Sparkesykkelen er fin til å trene kommandoer og passering.

Vi skal nok finne frem sporlina i løpet av sommeren også.

Det opererte/fjernede øyet følger normal utvikling, og vi håper det fortsetter sånn. Hun dryppes med øyedråper fire ganger om dagen, 2 ganger daglig i det friske øyet, og 4 x daglig i det opererte.  Dermed må hun være med oss om vi skal bort, så i helgen har hun vært på to familesammenkomster 🙂

Zarya er ikke så fornøyd med skjerm, men hun aksepterer det. Vi tar frem ballen eller dra-leken når hun trenger litt oppmuntring. Ellers er hun veldig flink.

Fortsatt er det veldig uvant at hun ikke lenger har to blå øyne, men det venner vi oss nok til

For tre uker siden skadet Zarya øyet sitt på tur. Det var en relativt liten skade, men som raskt skulle vise seg å bli mer dramatisk enn hva vi kunne forestille oss.

Dagen etter uhellet våknet vi opp til en hund med et grått øye. Så det bar rett til veterinær, og behandling ble igangsatt. Men, det vi  da ikke visste, er at Zarya viste seg å ha en medfødt feildannelse i øynene (så godt som lukkede iridocorneal vinkler /kammervinkler – L. Pectinatum abn: Påvist Laminae Occlusio (Gonioskopi)), som gjør at øynene hennes har svært redusert evne til å drenere væske. Den lille øyeskaden, som ikke ville vært like dramatisk for et normalt øye, endte dermed med for høyt trykk og blindhet, og til slutt fjerning av øyet etter to ukers intens jobbing for å prøve å redde det. For å få ned trykket i første omgang lå hun på drypp (mannitol), uten at det hjalp. Det som fikk ned trykket, var tapping av væske fra øyet. Etter det har vi dryppet øyet hennes seks ganger daglig med en cocktail av ulike øyedråper. Men trykket varierte likevel for mye, fargen på øyet varierte fra grått, gult og til blått, og det lykkes ikke å redde øyet. Vi hadde altså et håp om at hun kunne beholde øyet, selv om hun var blind på det- og det så en stund lovende ut. Men slik gikk det ikke, øyet måtte ut.  I dag ble hun operert på NMBU veterinærhøyskolen, av øyespesialist. Vi valgte en løsning der hun beholdt sin egen hornhinne, og fikk satt inn en silikonball bak denne. Dermed kan hun blunke og “flytte på blikket”.  Når dette (forhåpentligvis) gror, ser det ganske ok ut. Akkurat nå ser det ikke særlig pent ut.

Zarya selv er et resultat av en tyvparring, der foreldrene dermed  ikke var øyelyst/goniskopert før parring.  Det var altså ikke en planlagt kombinasjon, og oppdrettere kan ikke klandres. Det er fortsatt ganske vanlig å ikke undersøke avlsdyr i rasemiljøet. Men hun har meget seriøse og flinke oppdrettere, og de har i ettertid øyelyst og goniskopert foreldrene hennes (dessverre med nedslående resultat). Kullet er bra trekkhunder, har godt gemytt og er bra bygget. Så dette er veldig leit.

I løpet av de to ukene hun har vært blind, har hun oppført seg helt som normalt, og hun klarer seg fint med syn på et øye. Hun har fått smertestillende medisin og øyedråper, og det virker ikke som hun har hatt vondt.  Men hunder er gode på å skjule smerte… Det har vært veldig tøft for oss tobeinte, med mange opp- og nedturer, og mange spørsmål og tanker. Hadde vi visst om tilstanden i øyet, kunne skaden blitt behandlet annerledes fra dag 1, og kanskje kunne øyet vært reddet?

Så til  de som sier at øyelysing og goniskopi er dyrt og unødvendig: dette er MYE dyrere… faktisk nesten 20 ganger dyrere… og unødvendig? Vel, vet man at to hunder har trange vinkler (eller lukkede vinkler), så er det ikke anbefalt å parre disse. Det er nok en grunn til disse anbefalingene.

Sleden er pakket vekk, og vogna er tatt frem. Vi trener så lenge temperaturen er huskyvennlig.

Vi gir oss ikke med sledekjøring før vi MÅ! Vi har hatt flere fine turer nå, i all slags vær, og når sant skal sies- kan kan man kjøre slede uti april, så er vi egentlig fornøyd… 🙂  Vi deler opp hundene i to seksspann, og rett og slett hygger oss på tur alle 14. Uavhengig av vær. Sledeføre er sledeføre! 🙂