Vi har bikka september og er for alvor i gang med årets høsttrening. Hundene er blide og ivrige, og har begynt å ta til seg treninga. Spannet er så å si det samme som i fjor. Alle er et år eldre, men til gjengjeld har vi ingen som går sin første sesong.
Det er ikke så verst å tilbringe f.eks. en fredagskveld ute med spannet, når det ser ut som dette!
Vi deltok i 6-spann 30 km. I spannet gikk Libby og Beauty(led), Zarya og Irri, Zima og Gill. Alle hundene var med oppover, og for valpene er det fint å sitte å se på livet. Vi passer på å fôre dem på løpsplassene, slik at de lærer seg at det er helt normalt å spise med masse styr og liv rundt seg.
Løpsmessig er vi fornøyde. Løypa var ganske løs og det var en del hull etter storspannene, noen så store at hele spannet «ble borte». Slike spor innbyr ikke til den høyeste farta- men vi hadde en fin tur i flott terreng og nydelig vær. Masse head-on-passeringer ble det også, med innkommende storspann fra 130 km. God trening. Bare blide folk og hunder! Vikerfjelløpet er nok blitt en tradisjon for oss. Et veldig hyggelig løp i flotte omgivelser. (resultat: nr4/6 (1/3 av sh-spannene))
Spannet etter start. Foto Kari Hope
Ain og RunnerUmi aktiviserer seg selvSer på livetLyra
Libby, ny fartsleder, slapper av inne. Løpshund eller innehusky? ja takk, begge deler!
Etter jule- og nyttårsfeiring er det tid for konkurransesesong. Første løp, Hamar hundekjørerfestival, gikk av stabelen allerede 3. og 4. januar. Tone kjørte 6-spann mellomdistanse (2×33 km). Veldig raske spor og til dels skumle nedkjøringer. Hundene gikk bra og det holdt til 2.plass i klassen. Mir fikk poteskade dag 1, så Zima gikk for henne dag 2. Libby debuterte som leder på løp. Det gikk strålende, den hunden er rå! Zarya gikk sitt første sledeløp, det gikk fint.
Før start dag 1. Foto EIWI mål dag 1
Lørdag 11. januar var det lavterskelløpet Dørstokkmila på Hamar. Runar kjørte 6-spann (21 km). Mye snø og veldig tunge spor. Hundene gikk likevel bra, og det ble 1. plass i klassen. I spannet: Libs, Beauty, Zarya, Irr, Gill og Runner. Mir måtte stå over pga såret hun fikk forrige helg, og Dolly fikk et kutt i beinet under trening fredag (det gror fint) så Runner og Gill tok deres plasser på konkurransespannet. Zima ble lånt ut til Bente Alhaug.
Oppdatering av hjemmesiden har det visst ikke blitt i det siste.
Nyttårsfeiring til fjells, med trivelige huskyfolk og deres hunder.
Lyra fikk prøvd seg foran på spannet, sammen med rutinerte Beauty. Det gikk veldig bra.
Lyra fikk prøve seg i led sammen med rutinerte Beauty
Det har vært lite med snø. Hjemme var det bare is og holke frem til fredag 9.1. Endelig snø! Men på hadelandsåsen har det vært snø «nok» til å kjøre slede (ikke ankerfeste), så vi har fått trent. Men når det tar 45 min å kjøre – hver vei- til dit vi starter fra, er det faktisk tida som begrense hvor langt en får kjørt hundene i ukedagene. De fleste turene blir mellom 2-3 mil lange.
Snøføre på hadelandsåsen, men ikke nok snø i terrenget til at hundeløypene er kjørt opp. Men på skogsbilveier kan man kjøre. Ankerfeste er det ikke, men vi er to på sleden (de får styrketrening disse bikkjene ja).
Valpene kan fortsatt løpe løs, men det nærmer seg nok med stormskritt «evig båndtvang». Enn så lenge nyter de friheten ved å kunne løpe løs.
Sledeføret har latt vente på seg her hjemme, og i dag var det også umulig å få trent med vogn. Så da bar det til fjells!Både to- og firbeinte koste seg, og det ble 40 km i godt driv i dag. To på sleden, så de har litt å trekke på, denne gjengen 🙂
Valpene var med, men de måtte nøye seg med en fottur før det bar ut på trening med spannet.
Valpene er snart seks mnd, og det var på tide å la dem få prøve seg i spann for første gang. Så i dag fikk de gå 1 km i åttespann, med pauser. I denne alderen skal valpene lære å være trekkhunder og å gå i spann, regelmessig fysisk trening begynner vi med først litt senere. Å sitte fast i halsbånd og bakline var litt uvant, men med en gang vi begynte å kjøre var det greit. Mer enn greit. Kjempemoro faktisk. Dette lover bra.
Valpene nærmer seg seks mnd, men kan fortsatt gå løs. De er lydhøre og følger godt med på oss. Dagen da de må tas i bånd for godt nærmer seg nok, men inntil videre nyter både vi og valpene å kunne la de gå løse.
Umi på Hoppestul, Luksefjell
Orion, Lyra, Umi og Ain
«kommer du eller?»
Sånn ser det ut på kveldsturene. Hodelykt og refleksvest på valpene.