For tre uker siden skadet Zarya øyet sitt på tur. Det var en relativt liten skade, men som raskt skulle vise seg å bli mer dramatisk enn hva vi kunne forestille oss.
Dagen etter uhellet våknet vi opp til en hund med et grått øye. Så det bar rett til veterinær, og behandling ble igangsatt. Men, det vi da ikke visste, er at Zarya viste seg å ha en medfødt feildannelse i øynene (så godt som lukkede iridocorneal vinkler /kammervinkler – L. Pectinatum abn: Påvist Laminae Occlusio (Gonioskopi)), som gjør at øynene hennes har svært redusert evne til å drenere væske. Den lille øyeskaden, som ikke ville vært like dramatisk for et normalt øye, endte dermed med for høyt trykk og blindhet, og til slutt fjerning av øyet etter to ukers intens jobbing for å prøve å redde det. For å få ned trykket i første omgang lå hun på drypp (mannitol), uten at det hjalp. Det som fikk ned trykket, var tapping av væske fra øyet. Etter det har vi dryppet øyet hennes seks ganger daglig med en cocktail av ulike øyedråper. Men trykket varierte likevel for mye, fargen på øyet varierte fra grått, gult og til blått, og det lykkes ikke å redde øyet. Vi hadde altså et håp om at hun kunne beholde øyet, selv om hun var blind på det- og det så en stund lovende ut. Men slik gikk det ikke, øyet måtte ut. I dag ble hun operert på NMBU veterinærhøyskolen, av øyespesialist. Vi valgte en løsning der hun beholdt sin egen hornhinne, og fikk satt inn en silikonball bak denne. Dermed kan hun blunke og “flytte på blikket”. Når dette (forhåpentligvis) gror, ser det ganske ok ut. Akkurat nå ser det ikke særlig pent ut.
Zarya selv er et resultat av en tyvparring, der foreldrene dermed ikke var øyelyst/goniskopert før parring. Det var altså ikke en planlagt kombinasjon, og oppdrettere kan ikke klandres. Det er fortsatt ganske vanlig å ikke undersøke avlsdyr i rasemiljøet. Men hun har meget seriøse og flinke oppdrettere, og de har i ettertid øyelyst og goniskopert foreldrene hennes (dessverre med nedslående resultat). Kullet er bra trekkhunder, har godt gemytt og er bra bygget. Så dette er veldig leit.
I løpet av de to ukene hun har vært blind, har hun oppført seg helt som normalt, og hun klarer seg fint med syn på et øye. Hun har fått smertestillende medisin og øyedråper, og det virker ikke som hun har hatt vondt. Men hunder er gode på å skjule smerte… Det har vært veldig tøft for oss tobeinte, med mange opp- og nedturer, og mange spørsmål og tanker. Hadde vi visst om tilstanden i øyet, kunne skaden blitt behandlet annerledes fra dag 1, og kanskje kunne øyet vært reddet?
Så til de som sier at øyelysing og goniskopi er dyrt og unødvendig: dette er MYE dyrere… faktisk nesten 20 ganger dyrere… og unødvendig? Vel, vet man at to hunder har trange vinkler (eller lukkede vinkler), så er det ikke anbefalt å parre disse. Det er nok en grunn til disse anbefalingene.
