Nala har mange gode kvaliteter men er ikke den ivrigste trekkhunden i spann. Unntatt når det er mye løssnø og tunge forhold. DET synes hun nemlig er moro. I går tro hun til som lederhund, og la seg godt i selen over forblåste vann med 20 -30 cm nysnø og fonner. «JUHU! Dette er KULT!» Vi startet fra vekta, kjørte kolsjø-buvann, opp til solobs. Ingen hadde vært ute før oss så det ble brøyting hele veien. På Solobs bytta spannet fører, og vi satte inn Nala, så kjørte spannet ut en kort tur igjen (7 km) for å øve på det. Da var sporene nedsnødd og blåst igjen, og på langpiperen var det ikke mulig å se sporet til tider. Kjekt å ha Nala da 🙂