Hundekjører med epilepsi

I 2005 fikk jeg/Tone for første gang en rekke med epilepsianfall, såkalte krampeanfall (GTK) uten bevissthet. På den tiden drev jeg aktivt med klatring, og det  måtte jeg da slutte med av sikkerhetsmessige grunner, noe som var en stor nedtur for meg. Men med medisiner fikk jeg kontroll på epilepsien, og sluttet etterhvert på medisiner i 2009. Det viste seg at stress og lite søvn var anfallsutløserene mine, og med et ganske regelmessig (og litt kjedelig, sånn sett 🙂 ) liv holdt epilepsien seg unna og jeg trodde epilepsien var historie.

Høsten 2016 var travel, men morsom, på mange plan, og de gode, gamle rådene om å ta litt ekstra hensyn til hodet/kroppen ble litt oversett. Dermed kom epilepsien tilbake med to GTK- anfall i november, og noen «små-anfall» vi foreløpig ikke vet helt hva er (fokale anfall mest trolig).  Det kunne ikke passet dårligere for en hundekjører (eller i jobbsammenheng)! Opptrapping av medisiner igjen, sykemelding, dårlig form og en anmodning om å ikke legge ut på treningstur/løp alene…

Heldigvis er vi to, og hundene går bra for oss begge. Så selv om sesongen 2016/2017 for meg personlig gikk litt i dass, gikk det for OSS veldig bra. Vi trente hundene sammen, som vi pleier, og Runar kjørte de fleste løpene. Og det gikk bra, han fikk jo til og med plass på landslaget! Selv fikk jeg med meg to løp på tampen av sesongen, og det gikk fint.

Jeg blir fortere sliten i hodet enn før, og jeg må ta hensyn til det. Dessverre. Men – så lenge jeg husker disse enkle rådene  (sov nok, stress ned, ta pauser) så går det ganske bra. Selv om det er frustrerende når hjernen finner på egne ting, og skrur av både ordforråd og kortidshukommelse innimellom… 🙂 Epilepsien er stort sett under kontroll ellers, med noen tilfeller av disse «små-anfallene» som vi også håper å få kontroll på. Med behov for regelmessig døgnrytme og lite stress er ikke langdistanse hundekjøring noe for meg. Mellomdistanse går fint når hjernen er enig. Og hva er vel mer avstressende enn å spenne opp spannet og kjøre en tur? Eller bare sette seg ned i hundegården med de firbente?

Vil du lese mer om epilepsi ?

Hva skal du gjøre om noen har et epilepsi-anfall?

 

 

Sammen med gjengen, og mannen, på tur, er dagen perfekt