Oppdatering Zarya

Det opererte/fjernede øyet følger normal utvikling, og vi håper det fortsetter sånn. Hun dryppes med øyedråper fire ganger om dagen, 2 ganger daglig i det friske øyet, og 4 x daglig i det opererte.  Dermed må hun være med oss om vi skal bort, så i helgen har hun vært på to familesammenkomster 🙂

Zarya er ikke så fornøyd med skjerm, men hun aksepterer det. Vi tar frem ballen eller dra-leken når hun trenger litt oppmuntring. Ellers er hun veldig flink.

Fortsatt er det veldig uvant at hun ikke lenger har to blå øyne, men det venner vi oss nok til

litenmedball

Litenmedballute

 

 

Zarya og øyet

For tre uker siden skadet Zarya øyet sitt på tur. Det var en relativt liten skade, men som raskt skulle vise seg å bli mer dramatisk enn hva vi kunne forestille oss.

Dagen etter uhellet våknet vi opp til en hund med et grått øye. Så det bar rett til veterinær, og behandling ble igangsatt. Men, det vi  da ikke visste, er at Zarya viste seg å ha en medfødt feildannelse i øynene (så godt som lukkede iridocorneal vinkler /kammervinkler – L. Pectinatum abn: Påvist Laminae Occlusio (Gonioskopi)), som gjør at øynene hennes har svært redusert evne til å drenere væske. Den lille øyeskaden, som ikke ville vært like dramatisk for et normalt øye, endte dermed med for høyt trykk og blindhet, og til slutt fjerning av øyet etter to ukers intens jobbing for å prøve å redde det. For å få ned trykket i første omgang lå hun på drypp (mannitol), uten at det hjalp. Det som fikk ned trykket, var tapping av væske fra øyet. Etter det har vi dryppet øyet hennes seks ganger daglig med en cocktail av ulike øyedråper. Men trykket varierte likevel for mye, fargen på øyet varierte fra grått, gult og til blått, og det lykkes ikke å redde øyet. Vi hadde altså et håp om at hun kunne beholde øyet, selv om hun var blind på det- og det så en stund lovende ut. Men slik gikk det ikke, øyet måtte ut.  I dag ble hun operert på NMBU veterinærhøyskolen, av øyespesialist. Vi valgte en løsning der hun beholdt sin egen hornhinne, og fikk satt inn en silikonball bak denne. Dermed kan hun blunke og «flytte på blikket».  Når dette (forhåpentligvis) gror, ser det ganske ok ut. Akkurat nå ser det ikke særlig pent ut.

Zarya selv er et resultat av en tyvparring, der foreldrene dermed  ikke var øyelyst/goniskopert før parring.  Det var altså ikke en planlagt kombinasjon, og oppdrettere kan ikke klandres. Det er fortsatt ganske vanlig å ikke undersøke avlsdyr i rasemiljøet. Men hun har meget seriøse og flinke oppdrettere, og de har i ettertid øyelyst og goniskopert foreldrene hennes (dessverre med nedslående resultat). Kullet er bra trekkhunder, har godt gemytt og er bra bygget. Så dette er veldig leit.

I løpet av de to ukene hun har vært blind, har hun oppført seg helt som normalt, og hun klarer seg fint med syn på et øye. Hun har fått smertestillende medisin og øyedråper, og det virker ikke som hun har hatt vondt.  Men hunder er gode på å skjule smerte… Det har vært veldig tøft for oss tobeinte, med mange opp- og nedturer, og mange spørsmål og tanker. Hadde vi visst om tilstanden i øyet, kunne skaden blitt behandlet annerledes fra dag 1, og kanskje kunne øyet vært reddet?

Så til  de som sier at øyelysing og goniskopi er dyrt og unødvendig: dette er MYE dyrere… faktisk nesten 20 ganger dyrere… og unødvendig? Vel, vet man at to hunder har trange vinkler (eller lukkede vinkler), så er det ikke anbefalt å parre disse. Det er nok en grunn til disse anbefalingene.

IMG_2375

Zarya på treningstur i vinter

Liten er her blind på venstre øye, men like blid

Liten er her blind på venstre øye, men like blid

13404040_1146861512021977_5659832057981263227_o

Blind på venstre øye

 

Øyet varierte veldig i utseende, avhengig av trykket. Det kunne bytte mellom å være blått, og grått, flere ganger daglig.

Øyet varierte veldig i utseende, avhengig av trykket. Det kunne bytte mellom å være blått, og grått, flere ganger daglig.

 

Dagen etter at øyet ble tappet for væske, Foto EIW

Dagen etter at øyet ble tappet for væske, Foto EIW

 

 

Det har blitt en del timer på NMBU.

Det har blitt en del timer på NMBU.

 

Ny operert- Zarya skal hjem! NÅ! Mener hun selv. Bilde tatt forfra får vente til alt har grodd litt mer.

Ny operert- Zarya skal hjem! NÅ! Mener hun selv. Bilde tatt forfra får vente til alt har grodd litt mer.

På grus

Sleden er pakket vekk, og vogna er tatt frem. Vi trener så lenge temperaturen er huskyvennlig.

 

IMG_2052 (1)

IMG_2058

IMG_2039 (1)

Tviholder på vinter´n

Vi gir oss ikke med sledekjøring før vi MÅ! Vi har hatt flere fine turer nå, i all slags vær, og når sant skal sies- kan kan man kjøre slede uti april, så er vi egentlig fornøyd… 🙂  Vi deler opp hundene i to seksspann, og rett og slett hygger oss på tur alle 14. Uavhengig av vær. Sledeføre er sledeføre! 🙂

 

IMG_0603

 

12933099_1104142612960534_643229676358356481_n

 

944333_1104300099611452_3453638533547138508_n

 

IMG_0557

 

6145_1096886477019481_4043889798107525521_n

 

12931274_1096887210352741_8340038205394981510_n

 

12920450_1100886046619524_9101153528800392589_n

12472741_1100885959952866_6350527131212407619_n

Påske 2016

Påsken ble startet og avsluttet på Hadelandsåsen. Noen dager ble tilbragt på Hoppestul/luksefjell/skrim med gode venner . Varierende vær – fra strålende sol til øs pøs regn

10301288_1087360237972105_6244904821501586103_n

Palmesøndag hadelandsåsen

 

IMG_2737

Bålpause på Hadelandsåsen

10348759_1086610714713724_8799427118107691628_o

Lillelangen

12496134_1086611541380308_6615099030577684007_o

Nova slapper av på oppstallingswire

 

Skrim

Skrim

 

12888591_1092932277414901_7832226272613701915_o

gjengen på oppstallingswire på Hoppestul

 

 

Sledetur 1 påskedag i regnvær

Sledetur 1 påskedag i regnvær

DSC_6099

Vinter går mot vår

Det er ikke til å unngå- vinter går mot vår. Vi skulle gjerne hatt vinter i en måned til, men værgudene er nok ikke enig.

Her er et knippe bilder fra vinteren 2016. Er det rart vi liker vinteren??

 

P1164997 2

P1164988

 

P1094892

 

IMG_1423

IMG_1833

P2135192

IMG_2399

IMG_2375

IMG_2402

Vikerfjell-løpet 2016

I helgen har vi vært på Vikerfjell-løpet. Det er jo blitt en tradisjon å delta her, og i år deltok vi for femte gang.  Vikerfjell-løpet er et trivelig løp i fjellterreng. Vi deltok i 6 spann 30 (32 km), med Beauty og Libby i led, Umi og Lyra, Irri og Mir i spannet. Hundene løp bra, det var litt varmt så de fikk et par snøbadepauser men ellers var det bra flyt i spannet.  Vi endte opp som nr 1. av 4 startende i klassen. Og med det klarte spannet en 1. merittering i trekkhundprøve for polare raser. Dermed har Umi fått tre, og Lyra to. Det blir visst utstilling på Umi til våren! For tittelen NTCH/ trekkhundchampionatet kreves 3 x 1 premie  fra trekkhundprøve pluss VG eller bedre på utstilling. Hun er utstilt med EXC fra før, men da var hun ikke over 15 mnd, som er kravet.

Beauty imponerer stadig, hun blir 10 år i mai og har uten tvil gjort en veldig god jobb også denne sesongen.

 

vikerfjell1

IMG_2598

Umi og Lyra etter løpet. Umi har ikke såå brede ører som det ser ut til, men hun prater mye og «snakker» mye med ørene

 

12604750_1056422777732518_390815967498107464_o

Beauty på treningstur i februar. Foto EIW

Beauty på treningstur i februar. Foto EIW

 

 

NSHK vintersamling

Vi gleder oss alltid til slutten av februar. Da er det tid for årets triveligste samling, nemlig vintersamlinga til NSHK. I år var det åttende gangen vi deltok.

I år kjørte Runar, og distansen var sprint 2 x 22 km. I spannet gikk Beauty, Libby, Irri, Zima, Umi, Lyra, Zarya og Mir. Hundene gikk bra, men vi må nok lære oss å kjøre litt raskere nedover…. Oppover derimot, da løp de på! Noen fordeler har man av å trene tungt hele høsten- hundene blir veldig sterke av det! Runar og jentegjengen endte på en 2. plass av 7 startende, med grei tid.

runaroggjengen

Runar og gjengen på vei inn til mål dag 1

Runar og gjengen i mål

Runar og gjengen på vei i mål dag 2

Flere av hundene fra vårt første (og hittil eneste) kull deltok i løpene. Stjerne og Varg gikk på spannet til Morten Bjørgvik (eier av Varg), som hadde lånt hunder av Lina Stabbetorp i tillegg til sine egne. De kjørte 2 x 22 km 8 spann. Ceti gikk firespann sprint (2 x 10 km) i spannet til Cecilie H. Isaksen, som hadde lånt to hunder av Line Løw i tillegg til Gill og Ceti. Grattis!

12719292_1073815695993226_4660184255803203637_o

Stjerne og Varg under oppspenning

IMG_2563

I tillegg til å kjøre åttespann sprint, deltok vi med et spann i Rekruttløpet. Ain, Dolly og Nova sammen med unghunder tilhørende Svein Duseth og Marianne Larsen (Bris, e Stjerne og Niklas). Her var målet å gi alle de unge en fin opplevelse. Ain gikk i led for andre gang i sitt liv. Dolly holdt orden på det hele.

12792277_1073137432727719_7535363774067219417_o

AIn og Dolly etter rekruttløpet

SuperLibs! – Gærnelibby

Noen hunder er av det kaliberet man rett og slett føler seg heldig som får ha. Nå er vi såklart veldig glad i alle hundene her, men noen utpreger seg, og Libby er en av dem. Hun gir alltid alt , er lydhør og jager fart. Alltid klar for mer og humøret er på topp.  Hun er MYE hund og krever litt av oss eiere for at alt skal fungere knirkefritt i hverdagen, men jammen er det verdt det. FOR en hund!

Libby hode oktober 2015

 

libsblid

 

10157200_10153982184870198_3255233539603916371_n

 

 

Treningshelg

IMG_2399

IMG_2402

IMG_2375

IMG_2430 2