Skal du kjøpe siberian husky?

Siberian husky er en flott rase, og rasen har økt i popularitet. Men ikke alle setter seg godt nok inn i hva slags hund en siberian husky er, og hva som kreves av deg som eier for at hundeholdet skal bli til glede for både hund og eier. Resultatet ser vi ofte på finn.no; «Omplasseres til noen som kan gi den det den trenger».

Så – hvordan er det å eie siberian husky?

  • Du må være forberedt på å gi hunden(e) mye mosjon, og å bruke mye tid på dem. Dette er en rase som er skapt for å jobbe foran slede, mange mil i all slags vær. Det betyr ikke at du må løpe fem mil hver dag, men en liten rundtur rundt kvartalet om dagen duger ikke. Dette er også en rase som i liten grad blir fornøyd med hjernetrim alene, de trenger fysisk mosjon.
  • En siberian som aktiviseres for lite blir fort oppfinnsom og finner på ugang.
  • Ønsker du deg en hund for å trene lydighet, er det mange raser som egner seg bedre. Det betyr ikke at det er umulig å trene en siberian, men det krever mer jobb av deg som eier. Siberians har ofte en litt «what`s in it for me»-holdning, så det å motivere hunden er alfa og omega. Det finnes siberians som konkurrerer i LP og rally-lydighet, men sjelden i toppen.
  • Siberian husky er ikke en rase du kan regne med at kan ha løs. Rasen er kjent for å ha et sterkt jaktinstinkt, og har også en sterk utferdstrang. Generelt kan de derfor bare slippes på inngjerdede områder. Dette er et karakteristisk trekk for rasen og har lite med oppdragelse å gjøre.
  • Det sterke jaktinstinktet gjør at de fleste siberians ikke går bra sammen med andre dyr. Dessverre finnes det eksempler på at siberians har kommet seg løs og drept naboens katt,  sau på beite, eller andre dyr. Dette må vi med siberian husky være klar over, og gjøre vårt beste for å unngå.
  • Utferdstrangen gjør at du må sikre hunden godt. Hundegård må være grave- og klatresikker, dører og slåer må ikke kunne åpnes. Står hunden bundet, bør du bruke kjetting eller wire så hunden ikke tygger seg løs. Pass på at hunden ikke kan vri seg ut av halsbånd eller sele.
  • Siberians har masse pels. Og de røyter. MYE! Har du støv på hjernen, er dette virkelig ikke en rase for deg. Regn i såfall med mye jobb, og en del frustrasjon.
  • Ønsker du deg en vakthund, er siberian husky et dårlig valg. Som regel ønskes alle velkommen.
  • Polarhunder er tilpasset polare forhold, og tåler varme relativt dårlig. Det betyr ingen hard trening når temperaturen er høy- vi som kjører unngår å trene spann når det er varmere enn 15 grader.
  • Kjøper du deg en siberian, kan du egentlig bare vinke farvel til en fin hage – i hvertfall der hunden har tilgang. Å grave hull er noe av det morsomste som finnes!

 

 

Farvel, plen! Sånn ser forresten en avrøyta siberian ut. Temmelig møllspist 🙂

Synes du fortsatt siberian husky er hunden for deg? Velkommen i klubben 🙂 Det finnes jo ikke en bedre rase, gjør det vel?  Men – så var det valg av oppdretter og valp da. Hva skal man se etter når man velger valp? Her er noen punkter å tenke igjennom:

  • For en siberian, som er en polar trekkhund, er det viktig med fokus på bruksegenskaper og trekkvilje. Selv om man skal ha en turkamerat, er det jo morsomt om den trekker og liker å være med på tur. Med manglende fokus på bruksegenskaper, er sannsynligheten for å få en hund som liker å jobbe mindre. «Trekk til hobbybruk» må ikke være en unnskyldning for å bruke hunder som ikke jobber godt i avl! Og – hva innebærer det å være en god trekkhund? Be oppdretter utdype det. Har hunden gått løp? Trenes den mye? Vi anbefaler å følge med på løpsresultater, ved å kjøre løp får en virkelig testet arbeidsvilje og andre egenskaper.
  • De fleste huskyer har godt gemytt, de er avlet for å fungere i flokk og da trenger en sosiale hunder som ikke krangler med andre hunder, og som oppfører seg bra mot folk. Samkjønnsaggresjon forekommer, men er ikke ønskelig! I følge rasestandarden kan siberians være reserverte. Dette må ikke forveksles med skyhet. Den reserverte hunden er rett og slett uinteressert, mens en sky hund er preget av frykt. For å trygge en sky hund kreves mye arbeid. Be gjerne om å møte foreldredyrene, i hvertfall tispa, og spør om hundenes gemytt. Spør også oppdretter om hvordan vedkommende sosaliserer valpene. Genetikk er ikke alt; miljøet påvirker også.
  • Rasestandarden for siberian husky beskriver hvordan rasen skal se ut, og også hvordan den skal oppføre seg. Ofte hører man om begrepet funksjonelt eksteriør. Med dette menes det eksteriøret som er riktig for hundens bruksfunksjon. Man snakker også ofte om type, som beskriver et rasetypisk eksteriør – det som gjør at en siberian ser ut som en siberian. Er foreldredyrene stilt ut? Hvordan forholder oppdretter seg til dette? Og hva ønsker du?
  • Siberians er en forholdsvis frisk rase. Men noen helseproblemer finnes.  For eksempel forekommer autoimmune lidelser (allergi og annet), hudlidelser, tyroksinmangel/stoffskifteproblemer, epilepsi, spondylose og øyelidelser. Alle disse har som regel arvelige komponenter. En oppdretter som svarer at det «aldri forekommer noe i linjene» har som regel ikke alt på det rene, med mindre dette kan dokumenteres. For noe rusk finnes rundt om. Rasen er f.eks. en av de rasene som anbefales øyelyst og gonioskopert før avl. Resultat fra denne undersøkelsen føres i dogweb, så her kan du sjekke om foreldredyr er undersøkt.

Norsk siberian husky klubb har retningslinjer for avl.

Lykke til 🙂 En advarsel til slutt: En husky blir fort til flere 🙂

 

NSHK spesialen 2018

Årets spesialutstilling for Siberan husky ble arrangert «rett i nabolaget», nemlig på Åstjern. Vi deltok med tre hunder:

  • Ylajärvis SBG Sipiri: Exc-3JKK
  • Flying Flags Cali Exc-2JKK 
  • NTCH Nay-La-Chee’s Lava Zima Exc-1VKK-CK-4BTK-BIM Veteran

 

Bir og Bim veteran. Foto Marianne Lund

 

Cali. Foto Anne Guri Moum

 

Zima. Foto Anne Guri Moum

 

Sipiri. Foto Anne Guri Moum

I tillegg deltok det flere av Bock sine avkom:

  • First one to Everest: VG
  • Born to be a tracker: EXC
  • Ylajärvis SBG Larix Sibirica VG

Everest. Foto Anne Guri Moum

 

Larix. Foto Anne Guri Moum

Vi må jo også heie litt ekstra på to av avkommene etter Stjerne (Piperbakkens Alnitak Stjerne), som begge fikk ck. Hannhunden fikk også reserve cert.

I år sitter matmor igjen i ABU-komiteen, som har ansvar for utstillingen, så det ble endel jobbing (for både matfar og matmor) både før og under utstillingen. Alt i alt en veldig aktiv,  men morsom dag.

Debut i utstillingsringen

Sipiri og Zuma har fått prøvd seg i utstillingsringen.  Først under valpeshowet på Camp Villmark. Her deltok 8 siberians, 3 tisper og 5 hanner. Sipiri ble beste hannvalp og BIM. Cali ble andre beste tispevalp, slått av tispa som senere ble BIS.

Begge oppførte seg helt eksemplarisk, vi hadde trent minimalt på forhånd, så det gikk over all forventning.

 

 

Sipiri 8 mnd på valpeshow. Foto Marius Wæhre

Everest (Bock X Ceti) ble nr 3

 

Vi stod litt på stand for NSHK også. Cali sin bestefar, Runner, på veggen bak

 

Sipiri beste hannvalp

I tillegg deltok Cali på Norsk Polarhundklubbs utstilling. Dommeren denne dagen foretrakk en annen type og litt tyngre hunder, og Cali fikk med seg en VG og 2JKK hjem.  Det ble delt ut både gult og grønt til andre bruksavlede hunder denne dagen…

 

 

Cali

 

 

Sesongen er på hell. Våren er her.

For en vinter! Snø i massevis, og kanskje i overkant mye vil noen hevde. Jeg er tildels enig, spesielt om du hadde spurt meg de timene vi har brukt på å måke hundegård, løpegård, hustak, carport og oppkjørsel. Men om noen hadde spurt  da vi var på tur, hadde du bare fått et «kan det bli for mye??». Eller kanskje ikke akkurat i februar da planen var å øke til langturer for å forsøke oss på en litt lengre distanse på Vikerfjell i mars. Siden snøen lavet ned, ble det aldri langturer men heller mange timer ute med vassing i løssnø. Vel vel, god trening det også. Så kjørte vi heller 35 km på vikerfjell med godt trente hunder- same procedure as every year.

Vikerfjell-løpet gikk bra det. Vi endte opp som nr 2 av 5, vinneren kjørte hounds og vi var eneste siberianspann som deltok. Libby, Irri, Umi, Mir, Ain og Nova gikk i spannet. Med løpetid på to av tispene var det tryggest å kjøre med bare en hannhund i spannet. Rutinerte Mir tok Bock sin plass og gikk utmerket.  I år har vi hatt luksusproblem- flere hunder enn plasser i spannet under konkurranser. Derfor har gode hunder måttet stå igjen.  Det er jo ganske kjedelig egentlig. Kan hende må vi begynne å kjøre to spann (i hvertfall 6-spann), men da trenger vi løpshandlere! 🙂

 

Vikerfjell-løpet. Inn mot mål

Vi deltok også på NSHK vintersamling i åttespann 2 x 50 km. Her kjørte Runar. Det var bare to deltagere i klassen, hvorav den andre kjøreren fikk skade på en hund og kjørte ikke dag 2. Men hundeng gikk bra. I spannet gikk Libby, Irri, Umi, Lyra, Mir, Ain, Nova, Bock.

Så da kan vi oppsummere løpssesongen: Vi er fornøyde. Matmor må lære seg å studere kartet litt nøyere før start (ref Hallingen). Resultatene oppsummert under. Tall i parentes viser plassering i forhold til andre SH-spann.

  • Hamar hundekjørerfestival: 2/4
  • Dørstokkmila 1/6
  • Hallingen 4/19 (1/3)
  • NSHK vintersamling 1/2
  • Vikerfjell-løpet 2/5 (1/1)

Nå er vogna funnet frem og de første vognturene er tatt. Så da er det bare å glede seg til neste vinter 🙂

 

 

Huskyløpet 2 x 50 km. Foto Viggo Jørgensen

 

Beauty og Dolly utlånt til rekruttløpet på vintersamlinga. Dette er to gamle, rutinerte damer som får bestemme farta selv. Foto: Viggo Jørgensen

 

Mange fine treningsturer har vi fått

 

Snø i massevis… og takras.

 

 

Sesongen er i gang

I år har snørforholdene vært gode, ja, faktisk har vi fått så mye snø at det til tider har vært nesten for mye snø 🙂 Men dermed har vi fått trent sånn ca etter planen.

Vi har deltatt på tre løp så langt i år. Først ut var Hamar Hunderkjørerfestival, første helgen i januar. Runar deltok i 12MDC med ti hunder i spannet. Zarya var bare med en dag.  Hun hadde et ublidt møte med en slede og fikk en smell i skuldra under en forbikjøring før nyttår, som hun nok gikk opp igjen.  Zarya  hatt tre ukers hvile etter Hamar, men er med igjen i trening nå. Runar og spannet kjørte inn til en 2. plass av fire i klassen, og det er vi fornøyde med.

Helgen etter det bar det tilbake til Hamar igjen, denne gangen for å delta på NSHK Dørstokkmila. Nå var det Tone som kjørte, seksspann 20 km. Hundene gikk veldig bra Vi vant klassen, som hadde seks deltagere,  og hundene løp den distansen raskere enn noen ganger før. I spannet gikk Irri, Libby, Umi, Ain, Nova og Bock. Camilla, som er med oss og trener av og til, kjørte 12 km med Dolly, Beauty, Lyra, Zima og Mir- og fikk en fin debut som løpskjører.

Det tredje løpet vi har deltatt på i år var Hallingløpet. Har kjørte Tone 40 km seksspann, med Libby, Irri, Umi, Ain, Nova og Bock i spannet.  Hundene gikk veldig bra, og spannet ble nr 4 av 19, i klasse A- og slo dermed mange blandingshundspann og alaska husky-spann.  Det er moro 🙂

 

 

 

Runar og gjengen på Hamar hundekjørerfestival. Foto Viggo Jørgensen

 

Camilla og spannet på Dørstokkmila. Foto Per Sverre Simonsen

 

Tone og spannet på Dørstokkmila. Foto Per Sverre Simonsen

 

Valpene har debutert i sele

Valpene har blitt seks og sju mnd gamle og har fått gå sine første turer i sele. Vi kjører 2-4 km med dem foreløpig, for nå er poenget å kjøre dem inn, ikke at de skal ha fysisk trening.  De viser lovende takter, og vi gleder oss til fortsettelsen

 

Sipiri

Zuma

Cali

 

Ellers er det jo en morsom gjeng. Pøbelkomiteens medlemmer sørger for liv og røre.

 

Møte i pøbelkomitêen

Nye medlemmer av flokken

Piperbakkengjengen har fått tre nye medlemmer i høst.

Zuma og Cali er fra kullet mellom Piperbakkens Alnitak Ceti og Snørokks Bock, som jo er det nærmeste vi kan komme «egenprodusert» kull uten å være oppdrettere selv. Det er Cecilie og Eirin H. Isaksen som er oppdrettere av kullet, og vi må jo si at det er tydelig at disse valpene har hatt en bra oppvekst hos familien.

Sipiri er fra kullet mellom Snørokks Bock og SeUCH Se(polar)Ch Ylajarvis SM Greenhart. Han kommer fra Malin Sundin. Også han en trygg og flott fyr. Han har vokst opp på stor gård, og er godt sosialisert på både folk og dyr.

 

Tre valper på en gang- er ikke det mye jobb?

Det korte og enkle svaret er JO! Spesielt når de er fra to ulike kull, og det er ca 5 uker mellom dem. Det har vi forsåvidt gjort før, med Mir og Zima, og lovte oss da at det skulle vi aldri gjøre igjen. Tydeligvis hadde vi litt dårlig hukommelse. Evt selektiv. Siden de er såpass forskjellig i alder går de bare sammen under tilsyn. Sipiri deler ellers gård med Irri og Bock.  Men trekløveret leker og løper rundt i hagen sammen når vi er der sammen med dem.

Nala 01.01.04-13.09.17

Min gode firbente venn, som har vært med meg gjennom tykt og tynt over mange år ble avlivet i september. Nala var gammel, hørte dårlig og sliten i kroppen, og fikk slippe mens hun fortsatt var ved godt mot. Hun fikk sovne inn her hjemme, hjemmebesøk av veterinær . Takk for laget, Nala! Du er savnet av både to- og firbente her.

 

Høsttreninga er i gang

Vi har bikka september og er for alvor i gang med årets høsttrening. Hundene er blide og ivrige, og har begynt å ta til seg treninga. Spannet er så å si det samme som i fjor. Alle er et år eldre, men til gjengjeld har vi ingen som går sin første sesong.

Det er ikke så verst å tilbringe f.eks. en fredagskveld ute med spannet, når det ser ut som dette!

Runner 01.05.2005-11.08.2017

11.08.2017 var en trist dag her hos oss. Den dagen fikk Seppala en ny stjerne i spannet sitt. Runner ble 12 år og vi skulle helst hatt han mange år fremover, men når kroppen begynner å bli veldig gammel og hodet hans ikke var enig, er det ikke lett. Og når han etterhvert ikke orket mer enn korte fot-turer, så var det triste valget klart.

Runner har vært en flott hund, både i selen og ellers.  Takk fine stunder, Runner. Vi vil savne deg!

 

 

Valpeonkel Runner og Zarya på Kalvøya