Sommer 2019 – og livets gang

Så er det august og sesongen er i gang. Det har vært en innholdsrik sommer på godt og vondt.

I juni fikk vi et nytt flokkmedlem, Moira. Hun er en veldig trygg og grei valp, og tar det meste på strak labb. Det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg. Miljøtrening og sosialisering har vært noe vi har brukt en del tid på i sommer- innsatsen man legger inn i valpetiden er viktig for hundens liv. Og så er det veldig gøy da 🙂

Får være med på treningstur, som passasjer -og får løpe løs i pausene

Nova har flyttet. Hun trivdes ikke så godt i flokken her, og har det nå som plommen i egget som enehund og turhund. Vi synes det var leit å innse at hun ville få det bedre hos noen andre, men hundens beste er det viktigste. Vi får heldigvis jevnlig oppdateringer fra hennes nye eiere 🙂

Nova på sommeferie i Danmark (foto: Julie Jacobi Jonstrup)

I juli var vi på utstilling på Vålerbanen. Zuma og Zima deltok. Zima endte opp med BIR veteran, BIM, og BIG 4 veteran. Hun tok dermed med seg sitt første Cert! Zuma ble 2.btk med CK og Res.cert. Zumas bror, Everest, ble BIR med Cert. Bror Chase fikk exc. Det er jo moro at det gikk så bra med avkommene etter Bock og Ceti! 🙂

Tenner er ikke til å spøke med! Zima var ikke helt seg selv, maste og urolig, og hadde synlig blinkhinne til tider. Vi dro til veterinær men fant ikke noe. Så da dro vi til Rendalen. Der ble ting plutselig værre , og vi så at her er noe veldig feil. Over natta fikk hun en stor kul på kinnet og ved øyet. Hastetime hos veterinær viste at en rotspiss hadde brukket og havnet i bihulene med påfølgende betennelser og byll bak øyet og ut på kinnet. Det er dramatisk, og kan faktisk være livstruende… I skrivende stund er Zima seg selv igjen, men ikke helt kvitt betennelsen og går fortsatt på antibiotika. Ny oppfølging neste uke. Vi krysser fingre!

Dagen etter veterinærbesøket har kulen på kinnet blitt mindre. Formen er stadig bedre.

I ferien har vi har vært både hjemme og på hytta. På hytta jobber vi med å få på plass hundegård, siden hundene våre ikke trives på kjetting. Hundene har talt! Vi var også en tur i Rendalen, og på Finnskogen (i forbindelse med hundeutstllingen på Vålerbanen). Det er hyggelig å være på tur med andre hundefolk 🙂

Rendalen. Moira på oppstallingsline. Null stress!
I blomsterenga på hytta
Treningstur med gjester

I starten av august tok vi farvel med snille, fine Dolly. Hun var gammel og sliten i kroppen nå og fikk slippe mens hun fortsatt var ved godt mot selv om hun på slutten begynte å skrante litt. Vi er takknemlige for å ha hatt en så fin hund på alle måter, og kommer til å savne henne. Vi har tre avkom og to barnebarn etter henne her, og hun har betydd mye for spannet vårt både selv og via sine etterkommere. Men ikke minst – hun var en hund med et godt gemytt, og dronninga i flokken.

Comments are closed.

Post Navigation