Siberian husky er heldigvis en frisk rase. Men det er ikke til å feie under teppet at noe rusk finnes her og der. Selv om man til tider kan få inntrykk av at det er akkurat det som gjøres. Enten holder man kjeft om problemer, eller så bagatelliserer man. Det gagner ikke rasen!

Hittil i år er 30 siberians øyelyst. Halvparten har anmerkninger på øynene. Noen av disse er alvorlige, andre er forholdsvis ufarlige for individet, men kan ha betydning i avlen. Feks har forskning på andre raser funnet sammenheng mellom forekomst av glaukom og trange vinkler i dreneringskanalen i øyet, og det anbefales derfor ikke å parre to individer som begge har trange vinkler i øyet. De fleste av hundene er øyelyst som et ledd i evaluering for avl ,mens noen er øyelyst på bakgrunn av glaukom hos slektninger. Det må man ta hensyn til når en gjør opp status ut fra dogweb. Men likevel, disse tallene sier oss at vi kanskje må begynne å være mer obs på øyehelse. I tillegg til tallene i dogweb, kommer de individene som har vært hos veterinær pga akutt glaukom, da dette normalt ikke legges inn i dogweb.

Det er ikke verdens undergang at en hund får et problem med øyet, mener noen. Men for den hunden kan det nettopp være det.  Og kan det unngås at slikt oppstår, så bør en gjøre det en kan! Redskapet finnes (øyelysing og goniskopi). Nei, arvbarhet på lidelsene er ikke alltid kjent, men det skader i hvertfall ikke å vite hva en avler på, og la være å doble problemet.  For øynene er jo der uansett, det er ikke slik at lidelsen oppstår i det hunden får en diagnose.

Vi har øyelyst foreldredyr til det ene kullet vi har hatt, og kommer til  å fortsette med det. Så gjør vi i det minste det vi kan. Når det er sagt, er det forsatt ingen grunn til å si at siberians er en rase som er spesielt plaget med mye sykdom. Men kanskje bør vi gjøre en litt større innsats for å sørge for at status holder seg sånn.