Nå i helgen som var (9-10 februar) deltok vi på Rørosløpet, sekspann C 2 x 40 km. På spannet gikk Beauty, Dolly, Mir, Zima, Gill og Tussi. I år gikk Rørosløpet (2 x 44 km) fra Vauldalen fjellhotell, over fjellet, via Brekke til et vann, der vi kjørte en sløyfe før vi tok samme tur tilbake. Dette innebar en del head on passeringer på til tider smale spor i bjørkeskog. Løypa var til tider teknisk utfordrende (eller morsom, for den som liker slikt) 🙂

Lørdag, dag 1, våknet vi til 30 minusgrader. Det ble heldigvis litt varmere i løpet av dagen, og det var ikke mye under 20 minusgrader da vi startet ut på løpet. Hundene gikk bra ut, men det litt mye kluss i sporet. 17 km uti løpet kom vi ned en bakke der en kjører hadde kræsjet sleden sin inn i et tre, og stod bom fast der med en ukjørbar slede. Vi klarte med nød og neppe å ikke kjøre rett inn i sleden og fikk stoppet og levert ut et ekstra tau for å fortøye hundene hans til et tre. Da jeg da skulle kjøre videre, satte sleden min seg fast i den ødelagte sleden, og meiene til denne sleden gikk over sledemeiene mine og gjennom skutermatta. Så det ble litt styr for å få opp den sammenflettinga. Men da vi fikk opp det, kjørte jeg videre. Ringte Runar, for vi har jo en ekstra slede, så denne sleden kunne fraktes slik at han med den ødelagte sleden fikk fortsatt. Fikk også sagt fra til løypevakter. Etter dette tok jeg meg god tid i løypa, med tilsammen 18 min stillstand underveis var løpet “kjørt”, tenkte jeg, så da kunne jeg like godt ta det med ro. Tok meg tid til å utveksle noen ord med løypevakt og bekjente langs løypa også 🙂

Dag 2… hundene gikk bra, bedre glid og bedre flyt i spannet. Inntil JEG kjørte rett i et tre. Kom kjørende relativt rolig (trav) ned en bakke, og en snøkant sendte sleden rett inn i treet. Frontbøyla tok første støyten, mens styrebøyla tok neste. Styrebøyla knakk da tverrs av. Og jeg måtte kjøre 2,5 mil uten styrebøyle… litt slitsomt, og jeg måtte ta det veldig rolig i nedoverbakkene ettersom sleden var litt vanskeligere å styre uten styrebøyla. MEN det gikk bra med hundene og jeg slo meg ikke. Og sleden ble levert til reparasjon hos Inauen på Grimsbu, som var så grei å ta i mot oss en søndagskveld. Hurra for det!

Vauldalen var virkelig et flott sted! Det var en trivelig helg med hyggelige mennesker og blide bikkjer. Resultatmessig ble vi nr 2/3, tid 2.42 dag 1 og 2.40 dag 2, men etter et løp som dette er det vel mer erfaringene som teller 🙂