I dag har vi vært på Seleverkstedet for å kjøpe linsett etc. Det er så lenge siden sist jeg (Tone) lagde linesett, så bestemte jeg meg for å kjøpe et fiks ferdig et. Oppe på Seleverkstedet kom vi i snakk med de som jobba der. De hadde sett oss ute med spark og hundene. De kjørte forbi i bil og passasjerene hadde utbrutt: “Å, se – amatørhundekjørere”. Jepp- det er jo det vi er. Amatører. Hehe ( et sted må man jo starte..). Men det er jo moro da. Tror ikke gleden ved hundehold nødvendigvis øker proporsjonalt med antall hunder. Eller gjør det kanskje det?
Jeg har en idé at med engang noe begynner å få preg av jobb, nei da er det ikke artig lengre være seg hund, hest, natur hva som helst….men det er meg!
Vi med få hunder er ikke amatører! Vi blir jo veeeldig flink til å stå på ski, sparke og sykle+! Vi blir “spreke” iforhold til de med 14 hunder… Yeeeeah! Eller………:P
Tror ikke gleden øker med antall hunder jeg heller. Meldt dere på løp på Grimsbu? Meld dere på 2spann spark!! Hehehe……
Ja, det var en god idè – hehe.
Bruker litt tid da, 45-50 min på en mil. Men så har de litt å dra på også:)